Ordliste: ord og begreper i statsbudsjettet
Sist oppdatert
Ordlisten forklarer ordene som går igjen i statsbudsjettet. Finansdepartementet har også en lengre, mer faglig ordliste på regjeringen.no.
Alternativt budsjett
Et budsjettforslag fra et parti som ikke sitter i regjering. Det viser hva partiet ville gjort annerledes enn regjeringen, men blir ikke vedtatt.
Bevilgning
Et vedtak i Stortinget om at et beløp kan brukes til et bestemt formål. Staten kan ikke bruke penger uten en bevilgning.
Blå bok
Stortingets samling av det vedtatte statsbudsjettet, kapittel for kapittel og post for post (stortinget.no). Gul bok er regjeringens forslag, Blå bok er det Stortinget vedtok.
Budsjettforlik
En avtale mellom partier på Stortinget om budsjettet, slik at det får flertall. Kalles også budsjettavtale. Forliket fører ofte til endringer i regjeringens forslag.
Budsjettindikator
Endringen i det strukturelle oljekorrigerte underskuddet fra ett år til det neste, målt som andel av trend-BNP for Fastlands-Norge. Den sier om budsjettet gir mer eller mindre fart i økonomien enn året før, og kalles også budsjettimpulsen. For 2027 er den −0,04 prosentpoeng (Nasjonalbudsjettet 2027, tabell 3.1).
Budsjettkonferanse
Møtene der regjeringen blir enig om budsjettforslaget. På marskonferansen settes foreløpige rammer for departementene, og på augustkonferansen låses de siste prioriteringene.
Finansinnstillingen
Finanskomiteens innstilling til Stortinget (Innst. 2 S) med forslag til rammer for hvert rammeområde. Den legges fram i november.
Finanstalen
Talen finansministeren holder i Stortinget når statsbudsjettet legges fram i oktober. Der beskriver regjeringen økonomien og budsjettet.
Frie inntekter
Penger kommunene og fylkeskommunene kan bruke som de vil, innenfor lover og regler. De består av skatteinntekter og rammetilskudd fra staten.
Grunnbeløpet (G)
Et beløp som brukes til å beregne mange ytelser fra Nav, for eksempel pensjon, uføretrygd og dagpenger. Grunnbeløpet justeres hvert år fra 1. mai, ikke i statsbudsjettet (nav.no).
Gul bok
Det vanlige navnet på Prop. 1 S fra Finansdepartementet, som samler hele budsjettforslaget med alle kapitler og poster. Navnet kommer fra det gule omslaget.
Handlingsregelen
Retningslinjen for hvor mye penger fra Statens pensjonsfond utland som kan brukes i statsbudsjettet. Over tid skal bruken følge forventet realavkastning av fondet, anslått til 3 prosent. Se Handlingsregelen og oljepengebruken forklart.
Kan overføres
Et stikkord på en post som betyr at penger som ikke blir brukt, kan tas med til neste år.
Kapittel
Den største inndelingen av tallene i budsjettet, med et firesifret nummer. Kapittel 1–2999 er utgifter, og kapittel 3000–5999 er inntekter. Se Slik leser du statsbudsjettet.
Nasjonalbudsjettet
Meld. St. 1, som legges fram samme dag som statsbudsjettet. Det beskriver økonomien som helhet: vekst, sysselsetting, prisvekst og oljepengebruk.
Nominell og reell
En nominell endring er målt i kroner slik de er. En reell endring er justert for prisvekst. Hvis et beløp øker med 3 prosent og prisene øker med 3 prosent, er den reelle endringen null.
Nysaldering
De siste endringene i budsjettet for året som går, som Stortinget vedtar i november og desember.
Oljekorrigert underskudd
Forskjellen mellom statens utgifter og inntekter når alt som har med olje og gass å gjøre, holdes utenfor. Underskuddet dekkes med en overføring fra Statens pensjonsfond utland.
Overføring fra fondet
Pengene som faktisk flyttes fra Statens pensjonsfond utland til statsbudsjettet. Den er lik det oljekorrigerte underskuddet, slik at budsjettet går i balanse. Den er ikke justert for svingninger i økonomien, og er ofte lavere enn oljepengebruken.
Overslagsbevilgning
En bevilgning der beløpet er et anslag. Brukes ofte for rettigheter som pensjoner og trygd, der staten må betale det folk har krav på.
Post
Inndelingen under et kapittel, med et tosifret nummer som sier hva slags utgift det er. Post 01–29 er drift, 30–49 er investeringer, 50–89 er overføringer til andre og 90–99 er utlån.
Prop. 1 LS
Proposisjonen om skatter, avgifter og toll. Den inneholder alle forslag til endringer i skatter og avgifter for neste år.
Prop. 1 S
Proposisjonen med forslag til statsbudsjett. Finansdepartementets Prop. 1 S er Gul bok, og hvert departement legger fram sin egen Prop. 1 S med detaljer for sitt område.
Rammeområde
En av gruppene Stortinget deler budsjettet inn i når det behandles, for eksempel helse, forsvar eller samferdsel. Hver fagkomité har ansvar for sine rammeområder.
Rammevedtak
Måten Stortinget behandler budsjettet på. Etter finansdebatten vedtar Stortinget i én votering hvor mye som skal brukes på hvert rammeområde. Deretter fordeler fagkomiteene pengene innenfor rammene, og ingen forslag kan bryte dem. Se Fra forslag til vedtak.
Revidert nasjonalbudsjett
Regjeringens forslag til endringer i budsjettet for året som går. Det legges fram i mai. Kalles ofte «revidert».
Saldert budsjett
Budsjettet slik Stortinget vedtok det i desember, før endringer i løpet av året. Endringer fra ett år til det neste måles mot saldert budsjett.
Statens pensjonsfond utland
Fondet der statens inntekter fra olje og gass settes inn, ofte kalt oljefondet. Det forvaltes av Norges Bank og investeres i utlandet.
Statsregnskapet
Oversikten over hva staten faktisk brukte og fikk inn i et år. Den legges fram om våren året etter. Tallene finnes også på statsregnskapet.dfo.no.
Strukturelt oljekorrigert underskudd
Det oljekorrigerte underskuddet justert for at økonomien går opp og ned. Det er dette tallet som sammenlignes med handlingsregelen.
Tilleggsproposisjon
Et forslag om endringer i statsbudsjettet etter at det er lagt fram, men før det er vedtatt. Kalles Prop. 1 S Tillegg.
Trend-BNP for Fastlands-Norge
Et mål på den normale verdiskapingen i Norge utenom olje, gass og utenriks sjøfart. Oljepengebruken oppgis ofte som prosent av dette, for å vise hvor stor den er i forhold til resten av økonomien.