Handlingsregelen og oljepengebruken forklart

Handlingsregelen er retningslinjen for hvor mye penger fra oljefondet staten kan bruke i statsbudsjettet. Over tid skal bruken følge forventet realavkastning av fondet: det fondet tjener utover prisveksten. Den er anslått til 3 prosent av fondets verdi i året. Slik kan oljepengene komme både dagens og framtidige generasjoner til gode (regjeringen.no).

Kort fortalt

• Alle statens inntekter fra olje og gass går inn i Statens pensjonsfond utland, ofte kalt oljefondet. Norges Bank forvalter fondet (NBIM).
• Staten bruker ikke oljeinntektene direkte, men tar ut penger fra fondet for å dekke underskuddet i budsjettet.
• Over tid skal bruken ikke være større enn forventet realavkastning, anslått til 3 prosent av fondet i året.
• Handlingsregelen ble innført i 2001. Anslaget var først 4 prosent og ble satt ned til 3 prosent i 2017 (regjeringen.no).

Hvordan fungerer handlingsregelen?

Tenk deg en sparekonto. Bruker du bare det kontoen tjener utover prisveksten, er kontoen like mye verdt neste år. Det er tanken bak handlingsregelen.

1. Statens inntekter fra olje og gass settes inn i fondet.
2. Fondet investeres i aksjer, obligasjoner, eiendom og infrastruktur i utlandet.
3. Hvert år overfører staten penger fra fondet til statsbudsjettet for å dekke det oljekorrigerte underskuddet.
4. Over tid skal bruken av oljepenger følge forventet realavkastning.

Handlingsregelen er en retningslinje, ikke en lov. Den åpner for å bruke mer i dårlige tider og mindre i gode tider, for å jevne ut svingninger i økonomien (regjeringen.no).

Hva er oljekorrigert underskudd?

Det oljekorrigerte underskuddet er forskjellen mellom statens utgifter og inntekter når olje og gass holdes utenfor. Det viser hvor mye mer staten bruker enn den får inn fra skatter, avgifter og andre inntekter.

Det strukturelle oljekorrigerte underskuddet er det samme tallet, men justert for at økonomien går opp og ned. I gode tider får staten inn mer skatt, og i dårlige tider mindre. Det strukturelle underskuddet viser hvor mye oljepenger som brukes «i et normalt år». Dette tallet måles mot handlingsregelen.

Begge tallene står i Nasjonalbudsjettet, som legges fram samme dag som statsbudsjettet.

Oljepengebruk og overføring fra fondet er ikke det samme

To tall blandes ofte sammen:

• Oljepengebruken er det strukturelle oljekorrigerte underskuddet. Det måles mot handlingsregelen, og det er dette tallet nyhetene omtaler.
• Overføringen fra fondet er pengene som faktisk flyttes fra oljefondet til statsbudsjettet. Den er lik det oljekorrigerte underskuddet uten justering for svingninger i økonomien, og den er ofte lavere enn oljepengebruken.

For 2027 foreslår regjeringen en oljepengebruk på 608,4 milliarder kroner, mens overføringen fra fondet er anslått til 561,7 milliarder (Nasjonalbudsjettet 2027, tabell 3.1 og 3.5).

Alle petroleumsinntektene går først inn i fondet. Budsjettet får bare det som overføres tilbake (DFØ). Fordi overføringen settes lik underskuddet, går statsbudsjettet alltid i balanse på papiret.

Hva er budsjettindikatoren?

Budsjettindikatoren er endringen i det strukturelle underskuddet fra ett år til det neste, målt som andel av trend-BNP for Fastlands-Norge. Den kalles også budsjettimpulsen. Den sier om budsjettet gir mer eller mindre fart i økonomien enn året før. Et positivt tall betyr at oljepengebruken vokser raskere enn økonomien. Det kan gi høyere priser og renter. For 2027 er budsjettindikatoren −0,04 prosentpoeng, som betyr at budsjettet er om lag nøytralt (Nasjonalbudsjettet 2027, tabell 3.1).

Hvordan måles oljepengebruken?

Det er to vanlige måter, og nyhetene bruker begge:

Slik har oljepengebruken utviklet seg

Kilde: Nasjonalbudsjettet 2027, tabell 5.15. Oljepengebruken er det strukturelle oljekorrigerte underskuddet i løpende kroner. Tallene for 2026 og 2027 er anslag.

Tallet for et budsjettår endrer seg underveis. For 2026 var oljepengebruken 584,0 milliarder kroner i saldert budsjett, 583,8 milliarder i revidert nasjonalbudsjett i juni 2026 og er nå anslått til 583,4 milliarder (Nasjonalbudsjettet 2027, tabell 3.6). Den faktiske overføringen fra fondet i 2025 ble 480,2 milliarder kroner (Nasjonalbudsjettet 2027, tabell 3.5).

Når fondet vokser mye fordi aksjemarkedene stiger, kan staten bruke flere kroner og likevel ligge under 3 prosent. Prosent av fondet sier derfor ikke alt. Regjeringen omtaler også hvordan oljepengebruken påvirker renter, prisvekst og kronekurs.

Hvorfor er handlingsregelen viktig?

• For framtiden. Hvis staten brukte mer enn avkastningen over tid, ville fondet krympe, og framtidige generasjoner ville få mindre.
• For økonomien nå. Mye oljepenger på kort tid kan gi høyere priser og renter. Handlingsregelen gir en grense som gjør det lettere å holde igjen.
• For politikken. Handlingsregelen er et felles utgangspunkt for partiene på Stortinget. Diskusjonen handler ofte om hvor nær 3 prosent bruken skal ligge.

Hvor finner jeg tallene for 2027?

Nasjonalbudsjettet 2027 (Meld. St. 1) ble lagt fram 7. oktober 2026. Oljepengebruken står i kapittel 3 og i tabell 3.1 (Meld. St. 1 (2026–2027)). Overføringen fra fondet og hovedtallene i budsjettet står i Gul bok, tabell 2.1 (Prop. 1 S (2026–2027)). Se også Statsbudsjettet 2027.

Kilder

• Oljeinntektene og bruken av dem, regjeringen.no
• Handlingsregelen: En 25-åring verd å markere, regjeringen.no
• Ord og begreper i statsbudsjettet, regjeringen.no
• Hvordan inngår petroleumsinntekter i statsregnskapet, DFØ
• Oljefondet kort fortalt, NBIM
• Handlingsregelen, SNL
• Meld. St. 1 (2026–2027) Nasjonalbudsjettet 2027, regjeringen.no
• Prop. 1 S (2026–2027) Statsbudsjettet (Gul bok), regjeringen.no