Hva bruker staten penger på? De største utgiftene i 2027

Staten bruker mest penger på folketrygden: 794,1 milliarder kroner, eller 35 av hver 100 kroner i regjeringens forslag for 2027. Deretter følger rammetilskuddet til kommuner og fylkeskommuner, sykehusene og forsvaret. Disse fire utgiftene utgjør til sammen 66 prosent av budsjettet. Samlet foreslår regjeringen å bruke 2 286,8 milliarder kroner utenom petroleumsvirksomheten og lånetransaksjoner (Gul bok 2027, tabell 2.3).

Dette er regjeringens forslag fra 7. oktober 2026. Stortinget vedtar budsjettet i desember og kan endre det.

De største utgiftene

Kilde: Gul bok 2027, tabell 2.3. Endringene er i løpende kroner, altså uten justering for prisvekst. «Av hver 100 kr» har vi regnet ut selv ved å dele hver utgift på summen og runde av. «Andre utgifter» er alt som ikke er trukket fram i tabellen i Gul bok, for eksempel kultur, barnevern, flyktninger, Nav og domstoler.

Hva er folketrygden?

Folketrygden er ordningen som betaler pensjoner og stønader fra Nav. Den største delen er alderspensjonen, med 378,2 milliarder kroner i forslaget for 2027. Det er mer enn hele rammetilskuddet til kommunene og fylkeskommunene. Uføretrygd koster 150,3 milliarder og sykepenger 80,6 milliarder (Gul bok 2027, tabell 2.3).

Folketrygden vokser fordi det blir flere eldre, og fordi pensjonene øker med lønnsveksten. Les mer i Pensjon og trygd i 2027.

Hva får kommunene?

Skole, barnehage, sykehjem og hjemmetjenester er kommunenes ansvar. Staten betaler for mye av det gjennom rammetilskuddet, som kommunene selv bestemmer hvordan de skal bruke. Derfor står det lite om grunnskole og eldreomsorg i statsbudsjettet, selv om det er blant de største offentlige utgiftene (Gul bok 2027, boks 4.2). Se kapitlene under Kommuner og fylker.

Per innbygger og per dag

Store tall er vanskelige å forestille seg. Delt på 5 633 770 innbyggere (SSB) og 365 dager blir det slik:

Utregningene er våre egne, avrundet. Tallene for utgiftene er fra Gul bok 2027, tabell 2.3. Se alle tallene og utregningene på Alle tallene og kildene.

Gjennomsnittet sier ikke hva du selv får. Mye av pengene går til pensjoner, sykehus og skoler, og hvem som bruker dem, avhenger av alder og livssituasjon.

Hva vokser mest?

Målt i kroner øker folketrygden mest, med 49,1 milliarder fra saldert budsjett 2026. Alderspensjonen alene øker med 26,1 milliarder. Målt i prosent øker renter på statsgjeld mest, med 21,5 prosent, fordi renteutgiftene har steget. Foreldrepengene øker med 14,5 prosent og jordbruksavtalen med 11,1 prosent (Gul bok 2027, tabell 2.3).

Bistand og barnetrygd med kontantstøtte går ned i kroner. Barnetrygden videreføres med samme kronebeløp som i 2026, 2 012 kroner per barn i måneden, og det ventes noe færre mottakere (Gul bok 2027, s. 60). Når prisene stiger, blir et uendret kronebeløp mindre verdt. Les mer i Barnefamilier i 2027.

Når prisveksten trekkes fra, øker de samlede utgiftene lite. Finansdepartementet anslår den underliggende, reelle utgiftsveksten til 0,2 prosent fra 2026 til 2027. Det er lavere enn snittet siden 2001 (Gul bok 2027, boks 2.1).

Hvorfor ser jeg andre tall i nyhetene?

Regjeringen og mange aviser oppgir at statens utgifter i 2027 er 2 321,8 milliarder kroner. Det tallet er med utgiftene til statens egen petroleumsvirksomhet, 35,0 milliarder (Gul bok 2027, tabell 2.1). Vi bruker tallet uten petroleum, 2 286,8 milliarder, fordi det er det tallet Gul bok bruker når utgiftene fordeles på formål, og fordi oljeinntektene uansett går rett inn i oljefondet.

Noen oversikter fordeler pengene etter departement. Da blir tallene andre, fordi ett departement kan ha flere formål. Helse- og omsorgsdepartementet har for eksempel både sykehusene og andre helseformål.

Hvor kommer pengene fra?

Det meste kommer fra skatter og avgifter. Resten dekkes av oljefondet. Les mer i Hvor kommer statens penger fra?

Kilder

• Prop. 1 S (2026–2027) Statsbudsjettet (Gul bok), regjeringen.no (PDF): tabell 2.1, 2.3 og 4.1, boks 2.1 og 4.2
• Befolkning, SSB: folketallet vi deler på